Home > Implantater > Implantater generelt

Implantater

Implantater generelt

Hva er et tannimplantat?

Tannerstatning med implantater er en anerkjent behandlingsmetode med en omfattende klinisk dokumentasjon som strekker seg over 40 år. Etter implantasjon av tannimplantatet eller fiksturen, vokser kjevebenet rundt tannimplantatet slik at den er fast forankret i kjevebenet. Implantatet tar på seg den naturlige tannens rot funksjon.

En implantaterstatning består av tre deler:

  • fiksturen som er en titanskrue festet i kjevebenet
  • distansen som er koblingen mellom fikstur og protetisk løsning
  • krone, bro eller patentfeste som skrues fast på distansen

Hvorfor tannimplantat?

Implantater erstatter tenner som er mistet på grunn av skader, tannkjøttsykdom eller tenner som mangler fra naturens side. Hvis pasienten mangler mange tenner, kan det settes inn flere implantater som kan gi feste for broer eller avtakbare proteser.
Prognosen for at et implantat gror fast i benet er over 95%. og skal i utgangspunktet vare like lenge som øvrige tenner eller livet ut.

Alternativene til implantatbehandling er en bro forankret til nabotenner eller en avtakbar protese. Den største ulempen med en broløsning er at frisk tannsubstans på nabotenner må slipes ned. Når flere tenner mangler, eller er svekket kan man ofte ikke fremstille en bro med god prognose. Alternativet blir da en avtakbar protese som kan gi problemer med spising, tale og kan være hemmende i sosiale situasjoner.

Viktige forutsetninger

Det er viktig med en grundig undersøkelse i forkant av implantatbehandling. All behandling må vurderes opp mot pasientens orale problem, funksjonelle og estetiske ønskemål samt økonomiske muligheter.

Benforhold: Tap av en eller flere tenner gjør at benmassen ikke stimuleres, og dette vil på sikt redusere benmassen. Ved implantatbehandling vil benet i området stimuleres og benmengden opprettholdes. Venter pasienten for lenge med behandling kan det være en større risiko for at det ikke er tilstrekkelig benvolum til å feste tannimplantatet. I tilfeller der det er lite kjeveben kan man transplantere inn eget ben hentet fra andre områder i kjevene. Alternativt kan man bruke kunstige benerstatningsmaterialer.

Hygiene: Pasientens munnhygiene og renhold er viktig.

Røyking: Røyking kan være et problem i tilhelningsperioden da det er risiko for infeksjon og tilbaketrekking av gingiva og papiller. Ved røyking er langtidsprognosen for implantater dårligere på grunn av bentap.

Bruksisme: Bruksisme kan gjøre implantatbehandling vanskelig fordi det ikke finnes noe mobilitet i implantater, i motsetning til naturlige tenner.

Komplikasjoner

Implantatbehandling gir gode resultater over tid, men det kan skje at implantater ikke fester seg eller at de kan løsne pga. bentap rundt implantatene (periimplantitt). Som i all annen medisinsk behandling er det flere biologiske faktorer som kan spille inn og som kan føre til et uheldig resultat. Tekniske komplikasjoner kan også forekomme:

  • løsning av skruen som fester kronen eller broen til implantatet
  • brudd i skruen
  • brudd av distansen
  • brudd i porselenskronen.

Implantater krever like godt renhold som egne tenner. For å forhindre komplikasjoner må implantatarbeidet kontrolleres regelmessig.

Kostnader

Implantatbehandling er en relativt kostbar behandling som pasienten helt eller delvis må dekke. Trygdeetaten (HELFO) kan gi bidrag i en del tilfeller, avhengig av årsaken til tanntapet. Dersom pasienten er berettiget til bidrag fra folketrygden, er det en forutsetning at behandlingen utføres av tannleger med offentlig godkjenning for denne behandlingsformen.